Chiles fremtid står på spill

«Nesten alle grunnlover som Chile har hatt er laget under diktaturer», sier Sergio Blamey, chilener og medlem av LAGs landsstyre. Bildene som rystet verden i fjor, viste Santiago by i flammer og et land i fullstendig kaos etter at befolkningen tok til gatene for å vise sin misnøye med landets generelle tilstand. Den nyliberale drømmen Chile ble tuftet på skulle være et eksempel til følge for de andre landene i Latin-Amerika. Drømmen ble derimot til et mareritt med millioner av mennesker uten jobb, helse, utdanning eller andre grunnleggende rettigheter.

Som resultat av disse historiske mobiliseringene fikk befolkningen mulighet til å bestemme over hvorvidt de ønsker en ny grunnlov og hvordan den nye grunnloven skal lages. På grunn av Covid-19 har folkeavstemningen blitt utsatt, men nå skal den gjennomføres søndag 25. oktober. Chilenere skal bestemme over to forslag: en grunnlovsforsamling som består av representanter i landets parlament og nye folkevalgte representanter, eller av kun nye folkevalgte representanter. De siste meningsmålingene viser at valgdeltakelsen kan nå 84% av velgerne og dermed vil Chile få en ny grunnlov. Det er forslag nummer to, altså en grunnlovsforsamling som består av kun nye folkevalgte, som ligger an til å få flertallet på søndag.

«Folkeavstemmingen er resultatet av den brede folkelige mobiliseringen fra 2019. Ingen politisk parti har legitimitet blant befolkningen, inkludert venstresida. Derfor ønsker de fleste en grunnlovsforsamling som består av direkte representanter fra denne bevegelsen. Det handler om å bygge en ny måte å forstå landet på, en ny måte å organisere landet på, som setter folk foran penger, som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Derfor er prosessen avgjørende», fortsetter Sergio.

Spenningen øker mens valgdagen nærmer seg. Samfunnets mobilisering og de autoritære tiltakene, som regjeringen tok i fjor, gjentar seg. Bare for noen dager siden så verden hvordan en politibetjent kastet en 16 år gammel demonstrant over en bru i Santiagos gater. Latin-Amerikagruppene i Norge har sendt et bekymringsbrev til Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Vi ber den norske regjeringen fordømme disse handlingene og samtidig legge press på den chilenske regjeringen og landets president Sebastian Piñera for å stanse bruddene på menneskerettighetene umiddelbart.

Les hele bekymringsbrevet her.